LANDNOTAT COLOMBIA

Rammebetingelsene for investeringer i Colombia viser seg stadig å komme nærmere norske betingelser. Siden den direkte utenlandske investeringen er av fundamental betydning for Colombias økonomiske vekst, har Proexports[1] investeringsavdeling opprettet flere team med rådgivere og advokater klare til å bistå utenlandske investorer i deres markedsundersøkelser og eventuelt under selve etableringen.  Colombia kan også tilby offentlige kontrakter med en klausul som garanterer juridisk stabilitet for inntil 20 år fremover i tid, hvilket skaper stor tiltro til det colombianske markedet.

Colombias offisielle investeringsportal er et viktig hjelpemiddel for norske investorer. En rekke tiltak er iverksatt for å tiltrekke utenlandsk direkte investering. Spesielle skattefordeler blir tildelt bedrifter som følger miljøvennlige prinsipper, installering av spesielle renseanlegg, unngår hugging, eller står for planting av ny skog, alternative måter å skaffe energi på etc.  I tillegg er det opprettet 66 ”Tollfrie soner” rundt om i landet hvor investorer nyter godt av reduserte skatte- og avgiftssatser på alt fra råvarer til ferdigproduserte varer.  Colombia har arbeidet aktivt med å tilrettelegge et godt investeringsklima, blant annet ved å fjerne dobbel skattelegging på eventuelt utbytte utenlandske bedrifter ønsker å overføre til hjemlandet sitt.

I de siste årene har Colombia hatt en betydelig forbedring hva angår makroøkonomiske resultater[2], intern sikkerhet og stabile investeringsforhold. Dette har igjen ført til en forbedring i sosiale indikatorer. Colombias eksterne behov for 2009 er allerede dekket ved hjelpe av lån fra IADB (Inter-American Development Bank), Verdensbanken og CAF (Corporación Andina de Fomento).  

En handelsavtale mellom EFTA og Colombia ble undertegnet i november 2008, men Norge har ennå ikke ratifisert avtalen. Colombia har også i 2009 arbeidet aktivt med forhandlinger av nye internasjonale handelsavtaler med Japan, Kina, Canada og Europa for å utvide sine handelsrelasjoner, og også med å gjøre landet mer attraktivt for utenlandske investorer[3]. 

Den colombianske regjeringen har de siste årene prioritert investeringer innen infrastruktur som forbedring av veinett, utvidelse og modernisering av flyplasser, og utbygging av havner til tross for den internasjonale krisen som også har latt seg merke i Colombia.  De aktuelle havnebyene er Buenaventura ved Stillehavskysten og ved den karibiske kysten - Cartagena, Barranquilla, og nå også et stort prosjekt i Santa Marta.  Herifra er landtransport vanligst, og det er viktig å samarbeide med et godt colombiansk fraktselskap for å oppnå konkurransedyktige tariffer.  I mange tilfeller bør kontainerne følges av motorisert vakt fra havnen og inn til byene, for å unngå overfall på veien.  Dette medfører ekstra forsikringsutgifter, men en garanti for å få varene frem i god behold.

Arbeidsforhold

Colombia har et dårlig rennomme hva gjelder fagforeningsrettigheter og vold mot fagforeningsaktivister. Kun 5 % av arbeidsstyrken er fagorganisert og retten til å organisere seg er svært begrenset. Flere hundre fagforeningsaktivister har blitt drept de siste årene og enda flere har blitt truet. Nåværende regjering har arbeidet med å få redusert vold mot fagforeningsaktivister blant annet med beskyttelsesprogram for truede fagorganiserte og etterforskning av trusler og drap, men situasjonen er fremdeles urovekkende. Colombia har ratifisert mange av ILO’s konvensjoner og også de fleste kjernekonvensjonene[4], men etterlevelse av disse er mangelfull.

Korrupsjon

Colombia ratifiserte FN-konvensjonen mot korrupsjon i 2007, og har etter det utbedret korrupsjonsproblemer på mange områder.  Det er derimot fortsatt en lang vei igjen med mange utfordringer.  Verdensbanken har i flere år benyttet ”Transparency International”[5] for å foreta undersøkelser om korrupsjon i Colombia.  Deres sluttrapport viser blant annet til en lovendring av 2007 i Lov om Offentlige anskaffelser, hvor f eks offentlige universiteter og kommunestyrer nå også vil måtte følge lovreguleringer for innkjøp, ved å foreta prosessene via internett; billigere og med fullt innsyn.  For mange colombianske bedrifter blir fortsatt bestikkelser sett på som en effektiv måte å slå konkurrenter på.  Undersøkelsen konkluderte med at Colombias største foretak bør spille en sentral rolle ved å etablere interne lover mot bestikkelser til sine underleverandører.  Videre foreslås det også at internasjonale bedrifter ved etablering i landet stiller et større krav til denne type lovgivning.  I regjeringens arbeid mot korrupsjon ble det i 1998 opprettet en egen kommisjon, ”Programa Anticorrupción del Gobierno Nacional”, som har som mål å sette opp en kontrollmekanisme.  Programmet er ennå i startfasen og har derfor ikke blitt noen referanseramme for alle offentlige kontrakter. ”Crinis”[6] er et annet samarbeidsprosjekt mellom Transparency International og Carter Senteret som ble utarbeidet i 2006, for å hjelpe 8 Latinamerikanske land, deriblant Colombia, i å øke åpenhet og foreslå lovreformer som kan forbedre situasjonen i de enkelte land.

Menneskerettigheter

MR-situasjonen i Colombia er generelt urovekkende, en situasjon som særlig skyldes den interne væpnede konflikten og en aktiv narkotikamafia. Interne fordrivninger, tvungne forsvinninger, utenomrettslige drap og trusler mot sivile er en del av dette bildet. Det uttrykkes vilje fra offisielt hold i Colombia til å rette opp situasjonen, men oppfølgingen er ikke tilstrekkelig. Colombia har ratifisert samtlige sentrale MR- og IHR(internasjonal humanitærrett)-konvensjoner, men det er et betydelig sprik mellom forpliktelsene og implementeringen. Urfolkgrupper har egne områder med delvis selvstyre. Disse områdene er ofte rike på naturressurser og det har vært interessemotsetninger mellom urfolkenes styrende organer og utvinningsindustri støttet av sentrale myndigheter. 

Miljø

Det finnes en rekke miljøorganisasjoner, hvorav mange arbeider med nyplanting, vedlikehold eller beskyttelse av regnskog.  Det er nå mange bedrifter som i tillegg til sin standard portefølje også har grønne produkter, som kan vise til produksjon med en miljøvennlig bruk av ressurser. Colombia underskrev Montreal-protokollen om Miljøansvar i 1987 og Kyoto- protokollen i 1995, og arbeider aktivt med beskyttelse av ozonlaget, reduksjon av CO2-utslipp og forebyggende tiltak hva klimaforandringer angår.  I tillegg har handelskamrene i de største byene grønne prosjekter, ”Programa Hojas Verdes”, hvis formål er at enhver person eller bedrift kan være med på finansiering av skogplanting eller bevaring av grønne områder i og utenfor storbyene. Norske bedrifter som skal etablere virksomhet i Colombia må gjøre et grundig forarbeid for å følge lover og reguleringer som forvaltes av bl.a. det colombianske miljøverndepartementet.

Bedrifters arbeid med samfunnsansvar i Colombia

Rapporter fra ”Fedesarrollo” (colombiansk økonomisk forskningssenter) viser at utenlandske bedrifter eller bedrifter med høy utenlandsk investering, har bedre kvalifisert arbeidskraft, tilbyr bedre lønninger og er mer aktive hva samfunssansvar angår.

Colombia har nylig tilsluttet seg ”Voluntary Principles on Security and Human Rights”, et trepartssamarbeid mellom stater, firmaer som driver med utvinning av naturresursser og det sivile samfunn som gir retningslinjer for firmaer hva gjelder egen sikkerhet og MR i konfliktfylte området.

Etter at FN startet sitt Global Compact Program i 2000, har mange av Colombias fellesorganisasjoner, NGO’er, offentlige instanser som ”Superintendencia de sociedades” og også enkelte handelskamre blitt aktive medlemmer.  Bogotás handelskammer, ”Camara de Comercio de Bogotá”[7], skrev i 2007 under på FNs ”Global Compact Program”, og stiller seg dermed på internasjonalt nivå når det gjelder oppfølging og implementering av FNs hovedprinsipper innen menneskerettigheter, korrupsjon, miljø og generelt samfunnsansvar. Til tross for at det er frivillig deltakelse fra bedriftenes side, arbeider handelskammeret sterkt med å vekke interesse og ansvar for nyetablerte samt eksisterende bedrifter ved å invitere til seminarer og andre informasjonskampanjer. Mange colombianske bedrifters selvpålagte forpliktelser innen samfunnsansvar nærmer seg nå de norske rammebetingelsene.  Det eksisterer en klar tendens i det colombianske næringslivet nå, hvor bedrifter som aktivt kan vise til implementering av prosjekter innen samfunnsansvar, viser seg å være mer konkurransedyktige både nasjonalt og internasjonalt.     

Colombiansk Nordisk Handelskammer

”La Camara Colombo-Nordica”[8] arbeider med å fremme eksport og import mellom de nordiske landene og Colombia.  Handelskammeret tilbyr skreddersydde markedsføringsundersøkelser for nordiske bedrifter  som er interesserte i å etablere seg på det colombianske markedet, samt andre tjenester av juridisk art, informasjon om importsatser og andre spesielle forhold. Det er også mulig å få støtte til organisering av deltakelse på utstillinger og messer i landet.  I tillegg kan det også legges opp til befaringsbesøk med representanter fra Handelskammeret som støttespillere i startfasen.